Har lagt om kostholdet mitt helt, og hvis jeg ikke er sunn nok nå, så skjønner jeg ingenting. Spiser fisk mandag – fredag og i helgene koser jeg meg med taco, pizza og sånne ting.
Trodde jeg skulle bli lei, men det går greit ennå. Er faktisk på 3 måneden nå, og det har gått over all forventning.
Er veldig glad i fisk, og har lært meg å lage fiskemiddager på måter jeg ikke trodde jeg kunne.
Spesielt laks og ørret er godt, og det er også den fisken som er feitest og rikest på omega. Tran har jeg byttet ut med et stykke fisk hver dag. Ellers steker jeg grønsaker i rapsolje og har til. Ingen poteter, men av og til ris eller litt pasta til. Boller og kake er blitt nei-mat, brød kun i helgene. Kornblandinger og knekkebrød til frokost og mellommåltid, og sjokolade og brus rører jeg ikke.
Lettere sjokkert over meg selv klarer jeg dette. Har nøtter og tyggegummi/sukkerfrie pastiller som min trøst i stedet.
Er ikke noe bedre i den forstand, men vil prøve og se hvordan min kropp er og hvordan den reagerer på mat. Magen min var det første som ble bra, og det kjennes utrolig godt.
Mitt tidligere fråtseri i alt det gode og søte har vel gjort sitt. Jeg vet vi med MS skal være måteholden med slikt, så kanskje dette kan “lette” litt på min tilværelse. Ting tar tid, så jeg får være tålmodig.
I går var jeg så elendig i beina, at jeg orket fint lite. Det lille jeg orket ble feil, og da ville jeg bare legge meg i håp om bedring etterpå (hadde sinnnsyk lyst på sjokolade).
Snakket med en MS-sykepleier, og det hjelper meg alltid. Få lettet hjertet og kvitte meg med den negative energien og tankene som plager meg innimellom, og samtidig få litt trøst og forståelse.
De er så skjønne. Må høre på alt “dritet” vi sliter med, og få oss på bedre tanker. Men de er så flinke og fortjener all skryt de kan få.
Men nå er det helg, og da skal jeg kose meg :) Endelig er våren her med alt som skal gjøres, skulle vært gjort, og som regel strekker ikke tiden til. Hvor får en kjøpt en dose tålmodighet mon tro?
Spennende og interessant å lese bloggen din. Fikk selv diagnosen for en mnd siden. Så er rimelig ny med denne utfordringen i livet. Bor i Bergen, har samboer og to barn. Har selv begynt å legge om kosten. Utfordringen er vel at fisk ikke akkurat ynglingsretten, men må man så må man. Har du kjent noen endringer etter du la om kosten?
Ser frem til å lese bloggen fremover. Vet du om det er noen med MS som møtes i Bergen?
Lykke til videre:)
Hei Robert! Kjekt at ser innom siden her. Du er ikke alene om sykdommen. Vi er mange, og vi er i alle aldre. Jeg er medlem i MS-foreningen i Bergen. Der er medlemsmøter innimellom og mye nyttig å få med seg. Du kan jo sjekke nettsiden ms.no/bergenoghordaland. Det arrangeres turer innimellom, der turene som regel er gratis for medlemmer. I Bergen satser de stort på Ung MS, der de er 2 større samlinger hvert år. Foreningen sponser mye her, og det er mange som er med på turene. Jeg har ikke selv vært så aktiv her, men det begrenser seg innimellom hva en kan/få tid til å være med på når en har barn som også krever sitt.
Du bestemmer jo selv hvor mye du vil involvere deg, men her er mye nyttig å få med seg (skattefradrag, og ellers ting du gjerne har krav på men ikke har tenkt over).
Kanskje vi sees på noe i regi av ms-foreningen i Bergen. Lykke til uansett. Lenge siden jeg skrev noe her nå, så jeg skal skjerpe meg og skrive litt oftere. Hilsen fra meg :)
Glemte helt å snakke om kosten. Ikke like lett alle dager. Men jeg er glad i fisk, så den biter er ikke problem. Værre med sjokolade og søtbehovet. Tygger tyggis som aldri før. Men etter bare noen uker, kan jeg trygt si at magen min kom i balanse. Sikkert pga all olje jeg bruker til å steke både fisk og grønnsaker. Skikkelig smøring he he. Ellers er jeg slik jeg var før, men ting tar tid sier ekspertene, så det er bare å holde ut.
Har nok fått i meg noe søtt innimellom, men ikke sånn overdrevet som før.
Jeg får bare vente og se :)
Hei igjen! Takk for info om MS foreningen. skal sjekke den ut. Mulig vi sees der en gang. Godt å kunne få nyttig info og treffe likesinnede, selv om MS har utrolig mange ansikter, så er nok endel problemstillinger like.
Budsjettet på tyggis har steget godt her også. Inser at jeg er veldig glad i sjokolade, men det går overraskende greit, ennå.. Og kjenner fisk er godt for kropp og sjel:)
Ellers ser jeg fram til en varmere årstid. Har alltid trent mye, men etter det siste attakket har jeg kun klart å gå turer. Kontraster fra å løpe en mil, opp Stoltzen eller Ulrikken er stor. Ser jo at en god del blir annerledes, men tror det er viktig å fokusere på mulighetene fremfor begrensningene. selv om det ikke alltid er like lett. Det positive er at jeg setter utrolig pris på de små ting. Og verdiene for hva som betyr noe blir nok å endre seg en del.
En annen ting jeg lurte på var om du har mye bivirkninger på medisinene, evt når de avtok. Har ennå ikke begynt, og kjenner jeg ikke er klar for så mye mer ubehag akkurat nå. Men skal snart starte opp. Holder på med en second opinion, og vil ha den klar først.
Ha en fin uke:)
Siden jeg ikke skal snakke om medisiner og behandlingsformer her, men livskvalitet, må du snakke med din lege om mulige bivirkninger og event. hvor lenge det varer osv.
Vi er jo forskjellige og reagerer forskjellig på alt.
Lykke til. Kom gjerne med innspill og kommentarer på ellers dagligdagse ting. Jeg svarer etter beste evne, og deler gjerne erfaringen min med det jeg har lært. Jeg har sikkert noe å lære av andre også :)
Beklager, var ikke klar over begrensningene på bloggen. Lykke til videre. Det hjelper når solen skinner over Bergen:)
Det går helt fint Robert. Håper du ser innom siden innimellom. Kan jo utveksle mye som kan være nyttig og lærerikt :) Så sant som du sier, sol hjelper alltid
Hei
Fin dialog dere har hær og ikke minst lærerik også for pårørende og venner.
Har lett en stund etter artikler eller annen info om emosjonelle forandringer.
Hvordan skal vi best takle/ forholde oss til avvising og tilbaketrekking fra familie og venner? Har du noen erfaring m dette??
Ps. Lykke til videre, til deg også Robert
Heisann Kirsten!
Kjenner godt til dette med tilbaketrekking fra både noen venner og familie.
Tror det kanskje skyldes uvitenhet om sykdommen som gjør enkelte usikker på hvordan å takle situasjonen som har oppstått.
Fint med åpenhet, spesielt fra oss som har sydommen. Jeg har vært åpen og fortalt om hvordan jeg har det, men også om hvordan det kan bli.
Det finnes alltid ugress i en plen, med det mener jeg at det alltid er noen som svartmaler situasjonen og “vet bedre”.
Gi gjerne ut internettsider og annen informasjon som kan hjelpe på lettere å forstå og å takle situasjonen.
På ms-forbundet sin nettside kan man bestille gratis brosjyrer spesielt for familie og venner, samt jobbkollegaer. Her står det greit forklart hva MS er, og hvilke symptomer en kan få osv.
Men som sagt, det er alltid noen som kanskje ikke vil høre, og trekker seg unna.
Gi dem heller tid. Jeg trakk meg selv unna de som trakk seg unna meg. Men det løser jo ingenting. Jeg er jo samme jenta selv om jeg har blitt syk, så jeg måtte ta en oppvask med enkelte. Det hjalp for begge parter, men ting tar tid. Vi er jo så forskjellige, med forskjellige behov alle sammen.
Lykke til!
Elin
Hei igjen, Elin.
Takker for svaret ditt. Godt å lese hva en som har erfaring også har opplevd. Jeg har kanskje uttrykt meg utydelig og tvetydig, men jeg tenkte helst på når den som har MS trekker seg unna.Det blir vanskelig, man har jo på den ene siden ikke lyst å være påtrengende. Samtidig har man ønske om å stille opp og være tilstede. Har du noen erfaringer du kan dele.
På forhånd takk.
Kirsten
Hei Kirsten!
Ja, det er lett for den som har fått MS diagnosen å trekke seg unna. Jeg gjorde det selv en periode.
Det ble rett og slett for mange spørsmål hver eneste dag, og jeg hadde ingen svar å gi. Følte jeg ble behandlet som en “stakkar” som fikk spørsmål om jeg trengte hjelp hele tiden . Det ble rett og slett for mye, og jeg trakk meg unna.
Jeg trengte tid å bearbeide sykdommen jeg hadde fått, og tid til å finne ut hvodan dette påvirket mitt liv.
Det finnes likemenn å prate med (ms.no) og det gjorde meg utrolig godt.
Jeg fikk svar på mye, slik at jeg kunne svare på de mange spørsmålene jeg selv fikk.
Jeg sendte etter brosjyrer gratis som finnes på MS.NO siden, som omhandler hva MS er og hvilke symptomer en kan få. Det er brosjyrer spesielt rettet mot arbeidskollegaer, familie og venner.
Jeg delte dette ut både på jobb, til venner og familie. Følte jeg fikk mer forståelse og spørsmålene ble mindre etterhvert. De som gjerne spurte om sykdommen likevel, kunne få bedre svar av meg enn før. Nettopp fordi jeg hadde gitt meg tid til å få bearbeidet situasjonen og fått vite mer selv om sykdommen av likemenn og kyndige folk.
Når tiden er inne, vil nok den med sykdommen åpne seg, men det hele er jo så individuelt.
Vi er alle forskjellige, men dette var rett for meg. Det finnes alltid en vei, men noen tar gjerne en omvei på veien, og det gjorde jeg.
Lykke til :)
Hei igjen.
Det enkle er ofte det beste også.
Si klart ifra at om det er noe, så er du/dere tilstede. Om det er for å prate (ikke nødvendigvis om sykdommen), men alt og ingenting, eller om sykdommen om den det gjelder vil.
Men ikke noe mas og stress over det hele, for meg var det bare å forverre tingene.
Vanskelig å svare på dette, siden vi opplever MS så forskjellig og vi er jo alle så forskjellige også.
Håper noe av dette likevel kan være til hjelp.
Hilsen fra meg :)