Da var hverdagen tilbake for fullt. Ferdig på treningsopphold på sykehuset, og er litt mykere, mindre spastisk og faktisk både sliten og energisk på en gang.
Sliten av alle øvelser og tøyinger, men også mer energisk siden jeg ikke er så fryktelig stiv og spastisk som før oppholdet. Prøve å holde dette noenlunde ved like da…ja ja…vi prøver i vei.
Har vært flink å trene på egen hånd etter jeg ble ferdig. Har kuttet ut endel treningsøvelser som jeg tidligere har gjort, etter anbefaling fra fysioterapeutene. Bruker mye gymball for balanse, både liggende og sittende.
Bekkenet og ryggen skal trenes, og da er det dette som blir anbefalt. Ser ikke ut som jeg gjør noe i det hele tatt når jeg sitter på ballen, men det er ikke bare bare å bevege seg fra side til side på en ball.
En personlig trener kommenterte faktisk i dag denne øvelsen. ” Jeg ser du jobber, og det der er kjempebra trening for bekkenet og balansen”. Det kom et STORT smil og samtidig takk! Det trengte jeg!
Mens andre svetter og peser, går det roligere og kanskje mer kontrollert (for min del) der jeg har funnet meg til rette.
Jeg kjenner jeg har trent likevel, på min måte.
Mer energi….ja det mener jeg bestemt jeg har fått. Jeg er blitt mer kveldstrøtt, og sovner som en stein hver kveld. Altså mer søvn og mer opplagt neste morgen.
Hverdagen etter treningsoppholdet kom gjerne brått på. Jeg var med på temasamtale og avspenning, og tror nok jeg har lært en hel del. Jeg prøver å planlegge dagene så godt det lar seg gjøre. Gjerne skrive huskelapper, men ta ting over en periode og ikke alt på en dag. Sitte meg ned alene i ro, og rett og slett “hente meg inn igjen”og kjenne på pusten om så er for bare noen minutter. (nyttige tips jeg fikk erfare)
Det er noe vi alle burde gjøre innimellom. Hverdagen er hektisk nok som den er :)
2 Kommentarer
Hei , min mamma har ms og jeg syntest du blogger kjempe bra , og det er fint å se at du kan være aktiv likevell siden du er syk. Skal nok lese litt her innpå siden innimellom. Takk for litt posivitet i sykdommsbildet!Beste hilsen fra idagaxd.
Tusen takk for hyggelig innlegg. Jeg har selv en datter, og det er ikke alltid like lett med en mamma med denne sykdommen. Den rammer jo så forskjellig, at det er vanskelig å sammenligne med andre.
Min jente på snart 12 sier innimellom at mamma er alltid mamma uansett, og det er jo sant og godt å høre!