Er travel opptatt hver dag med fysio, litt egentrening, avslappingsøvelser (der er jo jeg blitt en “racer” etter å ha gjennomført -e terapi- som jeg fortalte om i innlegget Hvordan Leve Bedre Med MS for litt siden), terapisamtaler osv osv

Jeg smiler … det er superbra trening hver dag. Ikke like mye hver dag, men nok likevel. Merker jeg er sliten på en god måte når jeg kommer hjem…..Mer sliten enn ellers, men kjenner at jeg har godt av det. Må tenke endel når jeg går, for å gå mest mulig riktig. Ufattelig hvordan kroppen kan få meg inn i feil mønster når det er noe den ikke klarer like godt som før. Det er endel “unoter” som må justeres,  og da blir det endel tenkning.

Og det er den tenkningen som gjør meg ekstra sliten, men som sagt på en god måte.

Kjempehyggelig å bli kjent med den gjengen som er der samtidig som meg. Vi hilser hver morgen, og praten går lett. Vi har også fellestreninger og samtaler.  Det er liksom “rammen” rundt det hele føler jeg, og det gjør det ekstra kjekt å være der.

Nå over til noe helt annet : HYTTETUR!

I helgen skal jeg og min familie på hyttetur. Vi drar fredag tidlig ettermiddag til Tysvær og Liarvåg.Jeg har 2 eldre brødre som også skal være med. Den ene og konen kommer litt seinere. Den andre og datteren (de bor i Stavanger) møter vi der når vi kommer til hytten.

Syntes det var helt topp at vi kunne møtes litt på halvveien på en måte, siden han bor i Stavanger. Han jobber i Statoil og har lånt en firmahytte.

 Hytten ligger i naturskjønne omgivelser, ca. 40 m fra sjøen med gode fiskemuligheter. Så da blir det fiskestang med i bilen.

Vei helt til døren, og sjøen rett nedenfor……..supert!

Jeg tenker hvor fint det hadde vært om det var sommer, men det er det jo ikke, og det gjør ingenting heller. Det er meldt noenlunde vær, og gradestokken viser ikke minus akkurat he he. Vi gleder oss stort, og skal skrive liste i morgen med diverse ting som skal med + handles av mat etc.

Og Selma-pusen vår skal ha seg en weekend på kattepensjonat = tur for alle, både liten og stor, søster og bror, sus og dus og søte pus he he

 Det er torsdag i morgen, og planleggingsdag på skolen fredag. Farsdag på søndag, så jeg får vel spare litt energi, og finne på noe til søndag. Men det ordner vi vel he he.

Da sier jeg god helg (helgen blir jo nesten fra torsdag av) og fin farsdag!

Er plutselig tilbake med hvordan helgeturen gikk.

Tudelidu! 

-Elin

Darwin ja. En by på størelse med Bergen (når vi sletter Åsane)  sentralt helt nord i Australia. Darwin er som to byer, i samme by. De hvite lever sitt vestlige liv samtidig som aborigerne lever som best de kan på siden. På kjøpesenteret like ved der jeg bor ser jeg daglig berusede representanter fra urbefolkningen. Omstillingen fra et jaktende og delvis omvandrende til et modærne folkeslag har tydligvis ikke vært enkelt for dem. Arbeidsløshet og rus er et gjengående tema. Den australske staten bruker i snitt åtte ganger så mye ressurser på en aborigner (vet ikke helt hvordan det skrives på norsk merker jeg) som en “vanlig” australier. Skulle vel bare mangle vil mange si, etter at britene, med kaptein Cook i spissen, kom og gjorde hevd på store deler av landet deres i 1770. Fra 1920-årene og helt frem til rundt 1970 ble barn av aborigerne sendt til egne leirer for lære engelsk og om den vestlige verden, men til ingen nytte. Denne perioden omtales som den fortapte/stjelte generasjonen. 

Ikke langt fra Darwin finnes en rekke nasjonalparker hvor det fremdeles bor aborigere ute i det ville (selv om også disse stikker inn til sivilisasjonen og shopper litt en gang i blandt). De har sagt seg villige til å gi fra seg noen områder der turister kan besøke og takk for det! En tre-dagers tur i Kakadu National Park var virkelig en fin opplevelse:

Alexander Stewart. Vi var i utgangspunktet litt skuffet over at vi ikke fikk dra med dykkerbåten vi egentlig skulle med, men det ble en fin tur med god mat, snorkling, fine strender, hval spotting og sjøsyke barn.  Hva mer kan en pirat ønske seg i våre dager?  Det nye vanntette kameraetuiet fikk også sitt første prøvedykk under vann.  Ikke en dråpe lakk inn og bildene ble upåklagelige. Takk til Mormor og Morfar for genial bursdagsgave! Ikke så gale for å være mitt første bilde under vann?  Fler bilder fra seilturen:                                   White Haven Beach

                                      Ikke alltid like god stemning

                               Etter 3 dager på sjøen hadde vi gjort vår jobb og                                                                     det var på tide å gi hattene videre til EKTE pirater:

Etter den inholdsrike seilturen var det tid for å dra nordover.  Bilturen til Townsville var gjort på noen timer og vi fant oss til rette i bil og telt på stranden (like ved “Fare for krokodiller” skiltet).  Morgenen etter var jeg klar for mine første dykk i på The Great Barrier Reef! Dykkene var de første to av fem for å bli advanced diver.  Første dykk var dypdykk og det andre var  vrakdykk ved Yongala. Dette skipet sank i 1911 og samtdlige manskap og pasasjerer på 122 personer døde. Vi ble fortalt at de var om bord fremdeles, men det er vel heller lite sansynlig? Dette var mine første dykk med kamera. Desverre hadde jeg ikke kameraet selv da jeg så min første hai (2-3 m lang), men her er noe av det jeg fikk med på kamera:

                                 Viktig å se bra ut:

Etter en lang dag med fantastiske dykk var det tilbake til bilen for å dra til Magnetic Island. Her fant vi oss til rette på en backpacker camp litt inne i skogen. “litt inne i skogen” i Australia er ensbetydende med et yrende dyreliv. Det som gjorde mest inntrykk var uten tvil den natten da jeg skulle ut av teltet kl 03 og en wallaby (liten kenguru) stod 4 meter unna og kikket på meg.  Her er bilder av noen av dyrene vi så på øyen:  

Vi hadde noen fine dager på Magnetic Island, men en dag var det plutselig tid for å sende hjem Rebekah og Simon.  Fantastisk reisefølge og jeg håper jeg treffer dem igjen!

Megha og jeg kjørte så videre til Port Douglas rett nord for Kerns. Her har jeg har på forhånd sendt ut 3 speidere for å sjekke ut forholdene. Bådde mor, far og lillebror har godkjent forholdene, så her føte jeg meg forholdsvis trygg. Port Douglas er et lite feriested med alt fra high-end spa-resorts til backpacker kampingplasser.  Vi valgte….. Det siste….   En ting de alle har felles er at det er en 2-3 timers båttur til Great Barrier Reef. Siden det var dagen før bursdagen min, spanderte jeg på meg 3 dykk av beste sort. Og det angrer jeg ikke på! Uten tvil tre av de beste dykkene jeg har hatt og ikke minst: Det var ikke kaldt! På vei ut fikk vi følge av to hvaler.  Etter 5-10 minutter begynte det å bli kaldt å stå ute og se på dem, så jeg valgte å gå inn i caféavdelingen.  To minutter senere “hopper” begge hvalene opp av vannet. Noe av det mest fantastiske jeg har sett og jeg kommer til å angre evig på at jeg ikke fikk bilde på mitt eget kamera.

Her er dog noe av det jeg fikk tatt bilde av under vann: 

hai

Pourt Douglas ligger også nærmt nasjonalparker i form av regnskog. Normalt sett kan man vist se en rekke dyr også her, men jeg måtte nøye meg med magisk stemning og fin utsikt:

Tottre dager er nok i P.D. så det var godt å returnere til Kerns for så å fly til Sydney. fra flyplassen i Sydney hadde vi leiebil og dro direkte til Hunter Village der det er EVIG med vingårder.  Og vinen er god. Farlig god! Det resulterte naturlig nok i en kartleser som hadde nok med å lese kart og ikke kjøre på feil side av veien hele tiden. 

Tilbake i Sydney kunne jeg raskt konstantere at også denne byen er som de fleste andre storbyer. Da min far kom hjem fra Sydney var det ÉN ting som stod i fokus:  han hadde klatret broen!!  Det ble naturligvis også lagt et betydelig press på at jeg måtte gjøre det samme.  Det er ikke hver dag man får mulighet til å betale 1400 norske kroner for å klatre opp på en bro, så hvorfor ikke?

Joda,  Broen er verdens høyeste som er laget i stål (134 meter) og har en fantastisk utsikt, men 3 timer og 1400 spenn? 
please!Etter å ha sett operaen fra luften var det på tide å se den innenfra. 3 mnd på forhånd hadde vi booket billeter til Dylan Moran. En hysterisk negativ komiker kjent fra serien “Black Books “

Click here to view the embedded video.

Jeg kunne helt sikekrt brukt mer tid i Sydney, men selv om andres lommebøker er utømmelige er ikke min det. Melbourne next.

Melbourne har ikke de store severdighetene å by på men i går var jeg på Phillip Island for å se når pingvinene går og legger seg. Hvis de hoppende hvalene var det beste jeg har sett er dette kanskje en god nummer to.  Denne beskrivelsen viser noe, men på langt nær alt!!    

Click here to view the embedded video.

Greit.  Denne bloggen tok meg litt mer enn den planlagte halvtimen.  Mandag venter Darwin og senere Asia!!!

Takk for nå!

Det går 4 direkte fly fra Bergen hver dag, og en kan få kjøpt ganske så rimelige billetter på internet.  

Vi drar med første fly på morgenen går kl 06:05 og lander kl 08:10. Kveldsflyet går hjem kl 21:10, så vi har heeeele dagen på oss.  Vi er en en gjeng på 9 fra jobben som drar avgårde. En fin blanding av yngstemann på 25 år til eldste på 61år. Vi er i regi av jobben, så litt kursing i nye ting og omvisning på diverse kontorer må til før vi kan gjøre “egne” ting.

Jeg og rullestolen suser avgårde for å få med meg mest mulig he he. Det er ikke vanskelig å være rullestolbruker her, og det gjør meg glad på alle måter. Tog, veiene, butikker og cafeer og restauranter er lett å komme til i rullestol.

Amsterdam er en pulserende by på mange måter. Alltid mye folk i gatene, cafeene, og alltid noe som skjer. En fantastisk by jeg har vært i mange ganger, og ønsker å komme tilbake til hver eneste gang.  Det bor ca735.000 folk her, så ikke rart det eer mye liv og røre her!

Det regner når vi kommer inn til byen med tog, men etter at lunchen vår er ferdig, skinner sola! Det yrer med folk, og musikk spilles på hvert gatehjørne.

Deilig  lunch med god drikke til, drar så på omvisning av nyoppussede Hotel de l`Europe hvor vi også her blir spandert drikke på. Her VIL jeg bo neste gang. Det er så fint, og rommene himmelske, men det er også prisen, himmelsk høy. Ja ja vi drømmer videre og nå skinner sola, og alt blir perfekt!

Amsterdam har flere kanaler, og sightseeing med kanalbåt er så og si et “must”. Båtturen tar ca 45 min, og man får se Amsterdam på en super måte. Mye info om byen får du da, samt se mange husbåter (enkelte er ordentlige små luxus hus) og se hvordan enkelte bor.  Dette er faktisk en vanlig måte for mange av innbyggerne her å bo på. Se Anne Franks hus  (hvor familien gjemte seg under 2. verdenskrig og hvor de fant dagboken hennes) samt mye annet. Her hjelper de til om du trenger det, og rullestolen blir passet godt på i båten. (vi tok ikke kanalbåt denne gang)

Deilig mat og drikke, litt shopping, utepils/vin i solskinn i godt selskap før vi retunerer med toget til Schiphol flyplass for å dra hjem igjen.

Syntes alltid det er litt vemodig å dra derifra. Bedre tid neste gang. Var ikke på blomstermarkedet denne gang, så det får jeg gjøre neste gang. Det må bare oppleves i all sin prakt. Jeg suger til meg det jeg kan av inntrykk før vi reiser hjem.             

Gleder meg allerede til å komme tilbake

Tudelidu

-Elin

Onsdag kl 07:00 satt jeg på flyet til Frankfurt for så å hoppe over på Ethiad fly til Melboirne via Abu Dhabi. Den 27 timers reisen gikk oberraskende fint. Igjen reddet av en deilig liten sovetablett. På flyplassen ble jeg plukket opp av Megha og etter en Melbourne-på-5min-tour dro vi hjem til deres noe ubeskjedne nabolag hvor jeg traff hennes foreldre for første gang. 
Fredagen gikk med til soving på dagtid og disco med legevenner på kvelden. Lørdag var den store wild-life dagen. Vi begynte med fisking (fikk to små havlaks, men stor nok til at de var lovlig til å ta med seg). Senere kjørte vi inn i Wilson Promontory National Park der det var duket for det meste av hva Australia har å by på av dyr. Skal prøve å laste oppbilder av kenguruer, wombat, emu og wallaby senere
I dag, mandag morgen flyr vi nordover hvor vi fra tirsdag av drar på seiltur ved Whitsunday Islands. Det er dette jeg har motivdrt meg med hele den regnfulle sommeren hjemme i Bergen!

Vel fremme i saftbygda traff jeg tidligere skiskole-kollega Tore, som viste meg rundt i “sentrum” av Sogndal. Trivelig sted, men litt i overkant stille og rolig for en storby-kar som meg (eller…?). Vi fikk i oss noe mat før vi hentet Tores kayak og la på tur i Sognefjorden.  Da jeg som tidligere nevnt ikke har vært helt i form i det siste ble det ikke fjorden på langs denne gang, men det var mer enn nok til å få et godt inntrykk av denne fantastiske fjorden.

Dagen etter måtte Tore på jobb, så jeg fant roen på altanen i 27 graders stekende sol. (Ikke noe vi er vant med i Bergen må vite!) Det var så fint vær at vi fant ut at det var for dumt å tilbringe tid under vann, så vi dro til Tores venner oppe i dalen for å grile, spille bocha og badminton (Her kunne jeg fortelle om hvordan Lord Badminton, som var for liten til å spille tennis stakkar, fikk utviklet dette spillet (fjæren) som den gang var laget av vinkork og fuglefjær). Det ble en bra kveld og morgenen etter var bar det hjem til Bergen og rett på jobb. Jeg fikk no litt “summer feeling” i år også…

Ved mine mange helgeturer til London har jeg vært heldig å få husrom i et bofellesskap i utkanten av denne delilige byen. Alle fire beboere, med Miriam i spissen, har alltid tatt meg imot med åpne armer og en gjestfrihet som bare briter kan vise (selv om Miriam er tysk og Christian er australsk). Jeg kan vel si at jeg følte et viss press da Miriam spurte om jeg kunne vise henne Bergen en helg.

Mandagen var det bank holiday i England så jeg hadde tre dager på å vise frem det beste av det beste fra vestlandets hovedstad. Fredag kveld hentet jeg på Flesland og vi dro direkte til ett av byens nye vannhull. Lørdag var det fisking i et latterlig kraftig sommerregn. Det bøttet  så mye ned  at en skulle tro det var en parodi på en Bergenssommer!!

Søndag morgen var det bare å evakuere til hytten på fjellet i håp om bedre vær.  Det var det selvfølgelig ikke, men min gjest var tapper og sa at “været er en del av den norske naturopplevelsen!” Mandag morgen kjørte vi tilbake til Bergen og fikk med oss de viktigste turiststedene inkl. å gå opp på Fløyen.  Jeg har som nevnt ikke vært helt i form i det siste, så dette var nesten i overkant for min del. Da var det deilig å ta fløybanen ned igjen og gå rett ut og spise god indisk mat.   Mandag kveld dro Miriam tilbake til London etter å ha etterlatt seg så mange fine ord om Norge og Bergen at man nesten kunne bli litt… rørt.

Ellers da?   joo… Jobbet litt, vært i bryllupp, sett Brann spille noen fantastiske hjemmekamper og ikke minst:  Begynt å planlegge en ny tur!

Håper dere har det bra!

Fikk savnet bagasje kl 21:30 kvelden før hjemreise…ja ja, bedre seint enn aldri er det jo noe som heter. Litt kaldere hjemme, sovner vi glade og fornøyd alle sammen i egne senger. Sover ALLTID best i egen seng :)

Tenker på alt vi har gjort og oppløevd i Disneyland. Virker som om vi har vært i en egen “boble”, litt uvirkelig. Alt der var på en måte i drømmeland eller rettere sagt eventyrland. Det var kjempestort, så jeg var glad for at jeg hadde rullestol. Og folkens, en enorm service fra alle pga rullestolbruker også. Billigere inngangsbillett he he, men alt var også så utrolig tilrettelangt overalt. Vi ble imponert til tusen. Overalt var det ramper for å komme seg inn til de forskjellige butikkene, restaurantene, attraksjonene, ja ALT. Det var også toaletter overalt, noe som gjorde at det ikke var noe særlig kø til nødvendig ting. 

For å være med på diverse attraksjoner, var det egen inngang for rullestolbrukere. Vi suste rett forbi lange køer, og gikk rett ombord i både biler, båter og det som var. Fikk nesten litt dårlig samvittighet for alle de som stod i kø i evigheter med utålmodige barn.

Snakket med noen fra Norge, som sa de hadde ventet i opp til 1 til 1 1/2 time i kø. Mens vi krysset av på kartet etter hvert som ting var prøvd/unnagjort.

Ja, ja, bra at det er noe som fungerer, og det er så tilrettelagt som det var der. Vi har virkelig fått med oss mer enn mange andre, og barna var enig i at nå var det bra at mamma satt i rullestol (mer blandede følelser hos meg, men sånn er nå situasjonen). Disneyland Paris kan bare anbefales på det varmeste, superduperGØY!

Vel hjemme i mindre varmegrader, sover vi lenge, til vi våkner utpå morningen og skal snart avgårde igjen, i bil. Vi har ingen hastverk heldigvis. Kjøper champagne, sjokolade-gullmedalje og kort, før vi kjører til Kinsarvik i Hardanger.

Pappa skal feire sin 70 årsdag, og vi skal treffe alle sammen  for helgen. Har en superfin leilighet ved elven og et oppvarmet svømmebasseng, samt lekeplass med veldig mange barn på like utenfor. Dette blir bra, og det ble det!

Mikkelparken lørdag i solskinn, og middag på kvelden på Hotel Ullensvang. Hjem igjen søndag i regnvær. Henter katten vår, Selma, som har vært på kattepensjonat i 16 dager. Hun er overlykkelig når vi kommer. Hun har nok savnet oss ja, og vil bare ha kos.

Nå har vi fått pakket ut alt og lagt på plass. 1 maskin med klær er vasket, og neste er satt på. Vi har akkurat spist pizza og ungene har ikke sagt et ord! Tror nok de er litt trøtt, siden det merker jeg at jeg selv er. Mange inntrykk, og mye som skjer og mye folk. Det tar helt klart på. Kjenner selv at jeg må snart ha en stille stund selv. Hente meg litt inn igjen.

En ting er sikkert: I morgen skal jeg sove lenge. Ringerklokken skal slåes av og mobilen på lydløst, og jeg skal bare nyte¨å ligge i egen seng. Men det kunne godt ha vært litt finere vær enn det det er akkurat nå. 1 uke igjen av ferien, så håper på litt sol noen dager.

Men skal ikke klage. Har fått både i pose og i sekk i år, liten som stor.

-Tudelidu

Elin